Under været

Sol inn gjennom vinduet! 

Mer blogging om været altså? Ja!

Jeg kan ikke for det, men jeg er bare veldig opptatt av vær. Det har en enkel forklaring: humøret mitt styres i stor grad av hvordan været er ute. De siste ukene har det vært litt trått syns jeg. Grå dager på rekke og rad har ikke akkurat gjort meg til et kreativt fyrverkeri!

Men i dag!!! Sola varmer meg gjennom åpent vindu, lyden av glade mennesker i bakgården, lukten av vår... Plutselig får jeg gjort alt jeg har utsatt så lenge. Det blir mer og mer ryddig rundt meg og jeg begynner å føle meg i rute.

Jeg elsker sola!

m

Påske!

Påsken er den aller fineste høytiden jeg vet. Den er om våren, Oslo blir stille og kirken slår på stortromma. Selvfølgelig innebærer den også for min del samvær med noen av de fineste vennene jeg har. I år er ikke noe unntak.
Jeg har starta påsken med palmesøndagsgudstjeneste i Paulus og ble så rørt og glad av å se eselet som stod utenfor kirka når jeg kom. Nå er jeg i gang! Jeg er nok ikke verdens tydeligste og inderligste kristen, men i påska blir jeg høy på Jesus. Påskebudskapet, lidelsen og OPPSTANDELSEN rører meg så veldig!

Himmelen kommer nær hverdagen i Oslo når det er påske og jeg elsker det!

m

Velkommen tilbake!

Jeg er glad om dagen.
Vinteren er over! Det er mange deilige plussgrader, sola gjør ansiktet mitt varmt, grønne skudd presser seg ut av brune kvister og fuglene kommer tilbake. Det er vår og jeg smiler av alle luktene og lydene som følger med den!

Det er akkurat som jeg begynner å virke igjen når det blir vår. Tankene mine blir lysere og sommeren med alt det gode den innebærer for meg, er innen rekkevidde.
Jeg virker om vinteren også, det er ikke det, men når plussgradene kommer, stiger jeg i takt med dem.

Jeg får lyst til å hoppe strikk på sokkelesten, gå med litt for tynn jakke, blåse såpebobler og sykle.

Det blir med lysten for det meste, men jeg blir så barnslig glad av vår!!

m

Gull

 

Etter at jeg flyttet hjem fra New York og begynte å jobbe i barnehage, ser livet mitt veldig annerledes ut enn før. Jeg var vant til en hverdag som handlet om mye kvelds- og helgejobbing, kommiteer og utvalg å sitte i og uendelig mange avtaler i løpet av en uke. Jeg hadde det godt med det altså, men jeg skal innrømme en ting: Jeg trives skikkelig godt med å ha god tid. God egentid.

Nå har jeg mange gode ettermiddager til fri disposisjon, jeg har tid til å gå hjem fra jobb og se sola speile seg i bar, våt asfalt og høre fuglene synge . Jeg har tid til å re opp sengen og rydde litt i leiligheten min hver dag sånn at det egentlig alltid er her jeg har mest lyst til å være. Jeg har tid til å lage meg skikkelig middag og spise den uten å skulle rekke noe etterpå. Jeg kan bruke en hel ettermiddag på å lese ut en god bok og jeg kan legge meg tidlig hvis jeg vil!

Jeg har tid til å kjenne på at jeg trives med å være meg her og nå. Det føles litt som å finne gull! 

m

Fastetid

 

I dag er det askeonsdag og første dag i fastetiden. Jeg registrer at været er askegrått og håper at det ikke skal være en rød tråd i tiden fram til påske...

Uansett, jeg prøver hvert år å gjennomføre faste på en eller annen måte. Ikke sånn at jeg spiser mindre nødvendigvis, men jeg prøver å fjerne noe som tar plass i hverdagen og som koster penger.  Fasten skal ikke være en selvsentrert askese, men heller en tid vi skal se litt utover oss selv! I mangel på egne ord, låner jeg ord fra biskop Atle Sommerfeldt:

Kristendommens fokus er ikke hva vi skal gjøre for Gud, men hva Gud har gjort for oss. Jesus har gjort det Gud krever av oss. Vi skal ikke plage oss selv for Guds skyld. Den kristne fastens hovedinnhold er å se på Jesus og hans liv fordi vi da ser hva Gud har gjort for oss og hva Gud vil at vi skal gjøre. Da blir vekten ikke hva jeg kan gjøre for Gud, men hva jeg kan gjøre for andre mennesker. Guds kjærlighet i Jesus har frigjort oss til å gjøre livet bedre for andre.

Så da dropper jeg snop, shopping og tv-serier i år og putter penger i en lilla fastebøsse i stedet. 

Bra for meg og Brød for verden! 

m

Det lysner!

Nå er det lyst når jeg går fra jobb kl 17! 

Jeg ser ikke på meg selv som spesielt humørsyk. Selvfølgelig har jeg dager over og under gjennomsnittet, men jeg opplever ikke at svingningene er store og dramatiske. Jeg føler meg ganske jevn. Men en ting er helt sikkert, jeg preges av vær og lys. Når det gjelder vær, er jeg helt latterlig optimistisk og tolker hver lille antydning til godvær som et tegn på at nå kommer sola for fullt (og er det dårlig vær, tar jeg det personlig...).

Lyset er mer snikende. Men jeg kjenner det nå. Det lysner, det våres, dagene blir lengre, fuglene synger, sola varmer...

Det er plutselig lyst både når jeg kommer på jobb tidlig og når jeg går hjem fra jobb seint. Jeg merker at det preger meg. Ikke voldsomt og eksplosivt, mer sånn at det lysner inni meg i takt med at det lysner ute. Nå er det ingen tvil lengre; vi er halvveis i februar, etter det er det mars, så kommer påske og så er det så godt som sommer!


Jeg har troa på en rekordvarm sommer, i år igjen!

m

Kjære dagbok

Mine små hemmeligehter, nå også i pocketversjon! 

Jeg var selvfølgelig en sånn jente som skrev dagbok gjennom tenårene. Pinlige utbroderte skildringer av hverdagen til en litt over gjennomsnittet dramatisk tenåring ligger pent pakket ned i esker i kjelleren. Jeg tenker stadig vekk at jeg må tilintetgjøre dem, det ville rett og slett være for pinlig om noen andre enn meg skulle komme over dem og lese dem. Men jeg har foreløpig ikke klart å gjøre det. Noe i meg føler jo en slags godhet for den dramatiske til enhver tid avstandsforelska tenåringen og klarer jeg å distansere meg litt fra at dette er noe jeg selv har skrevet i fullt alvor, er det jo ganske underholdende.

Jeg har sluttet å skrive dagbok nå. Det blir for intimt på et vis. Det er akkurat som at det å skrive noe på papiret gjør tankene mine til en sannhet jeg ikke alltid kan stå inne for. Tankene mine er ikke alltid helt til å stole på og sannheten veksler fra det ene til det andre i løpet av sekunder.

Derfor blogger jeg. Bloggen har blitt min form for dagbok. Den er ikke regelmessig og den er ikke konkret. Men jeg selv kan lese mye mellom linjene og huske hva som ligger bak alt det jeg skriver. Og så er det ikke fullt så pinlig å lese bakover i tid fordi jeg har lagt på såpass mange tåkeleggende filter at hvem som helst kan lese tankene mine uten å rødme. Håper jeg da.


En liten funfact som jeg kan se utfra bloggen: jeg har hatt besøk av omgangssyken nøyaktig samme helg to år på rad...


m